 |
I tillegg til denne bloggen kommer det ut et nyhetsbrev fra meg 4-6 ganger i året. Dette kan du abonnere på gratis. Da vil du få en fyldig epost med nyheter om hva som foregår, og fagprat om kunsten og kunstneren. Garantert fri for prisfest og kampanjedager. Skriv inn epostadressen din og trykk på knappen.
I tillegg bruker jeg Facebook til oppdateringer og smånytt. Møt meg der. Denne hjemmesiden har dybdestoff men oppdateres ikke like ofte.
Over 6 år har vi møttes på Facebook til navnefest for nye maleri. Rundt regnet har det blitt skrevet 32 tusen kommentarer til innleggene. Planen var å se litt på statistikken, og skrive en liten oppdatering. Det gikk ikke. Råmaterialet var rett og slett altfor eventyrlig. Jeg har sortert - fundert - forfattet, og resultatet er blitt en fullblods bok like mye skrevet av dere som av meg.
Denne boken handler om malerier som fikk sin tittel på Facebook.
Nei, den gjør ikke det.
Den handler om en kunstner som blottlegger sitt skjøre selvbilde, og om mennesker som stopper opp et øyeblikk for å sette ord på det de ser. Gjennom 15 lettbeinte fortellinger møter vi ordspillere, grublere, poeter, besserwissere, tvilere og de som bare skriver det første som faller dem inn. Midt i dette står en ustødig kunstner og prøver å navigere.
Noen tittelforslag treffer blink.
Andre treffer noe helt annet.
Dette gir oss små glimt av mennesker, og fortellinger som langsomt begynner å handle om mye mer enn selve tittelen.
Akkurat når kommentarfeltet har tullet lenge nok, kommer en linje som skjærer gjennom humoren som øks mot frossen kubbe.
🔗 Finn boken i nettbutikken 🔗 Les første kapittel i nyhetsbrev 🔗 Kunsttrykk av "Kaffetørst"
Dette er ikke en bok som forteller deg hva du skal se. Det er en bok som lærer deg å se på nytt.
Akkurat i tide for julen ble den nye boken av Eskild Aasen sluppet. Dette er en kunstanalytisk sammenligning av Sigmund Berglund med historiens ismer og kunstnere. Gjennom analyser og refleksjoner gir den et godt innblikk i malekunstens retninger, samtidig som du blir kjent med det Berglundske utrykket. Han har også innlemmet uvanlige perspektiver i analysen, og tar opp både det litterære og det humoristiske ved det Berglundske.
Boken er rik på bilder av både mine malerier og av andre kunstnere. Den egner seg derfor godt som lett-bladd inspirasjon og kunsnerisk ettertanke. Hovedfokuset er likevel dypdykket for å finne en essens av et unikt uttrykk. Å hente alle lagene i boken krever tid, og dette gjør boken interessant på flere plan. Den kan leses på flere måter.
Eskild og jeg har kjent hverandre siden forrige årtusen, og han har fulgt utviklingen av kunstneren siden den spede begynnelse. Dette gir han et godt ståsted for å anskue kjernen i boken: - Spor av det Berglundske. At han til daglig jobber med grafisk fremstilling kommer tydelig frem i denne boken. Produktet skinner som et kunstverk i seg selv.
[...] Sammen fant vi den langsomme gangen ikke som et nederlag, men som en ny rytme. En rytme der verden kom nærmere, der hvert skritt ble en oppdagelse, og stillheten fikk stemme. Slik vokste vårt vennskap frem: naturlig, uten anstrengelse, som når en blomst åpner seg mot lyset.
Over tid har det samlet seg en klynge av monumentale Berglundske maleri i Saltstraumen. Seks orginale oljemaleri på ett sted høres kanskje ikke så mye ut, men om vi regner det om i kvaderatmeter blir svaret ganske anseelig. Og de henger i det offentlige rom, ikke i en privat stue slik de fleste av mine malerier gjør. I Saltstraumen har maleriene fått hedersplass, og venter på neste møte.
Saltstraumen hotell har ett i resepsjonen, mens Fiskebørsen har to.
Saltbrygga dominerer med sine 3 grandiose lerret. Disse er malt spesifikt til kunnskapsloftet i 2.etasje, og utrykket har blitt støpt i sjeen til brygga. 1. mai var det storslått åpning av den nyerenoverte brygga. Bygget har blitt en helt spesiell opplevelse med en miks av flunke nytt og tung rustikk. Etter måneder med maling er det sterkt å se sammensmeltingen mellom kunsten og rommet. De er som skapt for hverandre.
Ti minutter før åpningen. Stille. Forventning. Horden venter utenfor.
Ti minutter etter åpning er det vilt virvar. Praktfullt kaos. Sild i tønne. Komplett klimaks etter lang tids forberedelser. Gjestene er begeistret. Oppdrag utført.
Kunstneren har forlatt åstedet, men kunsten blir igjen. Til beskuelse, og til ettertanke. Og mens du tenker kan du tusle den ramsalte sti som strekker seg fra Saltbrygga til hotellet. Langs verdens sterkeste tidevannsstrøm, med Berglundske opplevelser også i den andre enden.
🔗 Det finnes kunsttrykk av noen maleri 🔗 En skapelsesberetning (Facebook) 🔗 Saltbrygga 🔗 Saltstraumen hotell / Fiskebørsen
Etter å ha vandret gjennom nasjonalgalleriet år etter år tar jeg meg selv i å ende opp foran de fantastiske landskapsmaleriene til Hans Gude og Thomas Fearnley. Hvert år blir jeg sittende å undres. Hva er det som gjør deres maleri så sterke i uttrykket? En dag skal jeg også male et landskapsbilde... Det skulle gå to tiår før det første lerretet viste natur. Og hva var vel mer naturlig enn å spenne opp to meter lerret - som en første prøve. Grandiositeten lenge leve. Det endte opp med maleriet "Rett vest".
Vi har alle vært på fjelltur - tatt et foto - kommet hjem - og sett hvor flatt fotoet ble. Opplevelsen var så mye større. Og her kommer vi til poenget med Gude og Fearnley. De klarte å male mer enn å gjenngi virkeligheten. De klarte faktisk å beskrive naturens storhet, å implementere noe av den sanselige opplevelsen ved å stå der ute i den ville naturen. Det var dette som tok tid å fatte.
Så er det ikke til å unngå at jeg ønsker å gi landskapene en Berglundsk vri. Noe som pirrer. Berører. Noe som gjør det vanskelig å bare se forbi. Kunst kan gjerne være dekorativ og vakker, men jeg liker også tanken om en motstand i kunsten. Det utvider oss.
Portretter er ikke noe jeg normalt bruker tid på, men noen ganger skal vi utfordre oss selv. Til årets september-utstilling hos Atelier Hilde Strand malte jeg derfor 15 portretter av ansikter du kanskje har sett før. Maleteknisk fikk jeg testet ut ulike virkemidler, men alle er malt med en røffere penselføring enn vanlig. Om du ønsker å se alle portrettene kan du ta en titt her.
For å ta et skikkelig mageplask ut av komfortsonen, annonserte jeg live-maling. En totalt ukjent måte å møte verden på, og jeg kan ikke si annet enn at magen var litt uryddig i forkant. Derfor var det ekstra hyggelig at så mange tok turen innom for å se, og at personen på portrettet ble gjenkjent.
Lisbeth Olsen snikfotograferte underveis. Jeg trodde at 2 timer skulle være litt travelt, men det ble egentlig greit med tid. Det ble, naturlig nok, valgt en skisseaktig utførelse pga tiden.
🔗 Se alle portrettene fra utstillingen 🔗 Flere utstillinger 🔗 Atelier Hilde Strand
Velkommen inn i hodet til et forvokst selvbilde og en kuet selvfølelse. Et møte med en grandios maler som først etter to tiår våget å vise sine arbeider. Som med største selvfølge titulerer seg som prins - og i neste vendig ser ned og synes verden er umedgjørlig. En verden der dystopi og humor bærer samme farge. Der koselig og tarvelig er sammensmeltet og sammensatt. Det lukter lidelse, Det smaker frelse. Det er lyden av et malt preludium.
Slik presenterer boken seg selv, og joda, det tok sin tid. Faktisk et helt år å komme helt i mål. Men når jeg står her med boken i hendene er tiden uvesentlig. Jeg la listen høyt, og endte opp med et kompromissløst resultat.
Harde fakta forteller:
Boken ligger framme hos Atelier Hilde Strand. Der kan du lese og studere så mye du vil. Om du absolutt må ha den med deg hjem kan den kjøpes der, eller bestilles i nettbutikken.
Hovedarbeidet dette året ble jobbingen med de 3 maleriene av kjoler. Den totale motsetningen til de nakne kroppene jeg har jobbet med tidligere. En god maleteknisk utfordring. Lyset lever anderledes på silke enn på hud. Men viktigst av alt var å speile en livskraft i tomme tekstiler. Tanken min var å utfordre det naturlige lyset. Kan en bruke en indre lyssetting for å gi en følelse av liv? Jeg synes selv det kom fram noe viktig, og det har helt klart åpnet opp tankesettet rundt hva som kan være en god ide.
Ideen startet med de tre minglende kjoler. Det tok imidlertid et par måneder å skaffe til veie viktorianske kjoler som kunne stå modell. Modningstiden ble lang, og i den kom det flere kjoler som ville snakke med meg.
Alle 3 maleriene ble solgt fort, så noe tyder på at tekstiler slår bedre an enn halvnakne mennesker liggende henslengt i Berglundsk positur. Likevel kjenner jeg sterkt for å male mer mennesker... Lykken er at det er laget kunsttrykk av alle tre kjolemaleriene. De er ikke borte. De ligger klar i nettbutikken.
